stemmeproduksjon

Stemmeproduksjon er prosessen som muliggjør menneskestemmen og består av et samspill mellom luftstrøm fra lungene, stemmebåndene i strupehodet og de resonansrommene i hodet og nakken. Prosessen starter med innånding og kontrollert utpust, der luften presses opp gjennom strupehodet og settes i bevegelse av stemmebåndene.

Når stemmebåndene møtes og luftstrømmen passerer mellom dem, vibrerer båndene og produserer stemt lyd. Subglottisk trykk bygger seg opp bak stemmebåndene; lufttrykk og strømningsdynamikk (Bernoulli-effekten) forårsaker gjentatte åpninger og lukninger av glottis, noe som gir regelmessig vibrasjon i modal stemme.

Frekvensen av vibrasjonen bestemmes av bøyde parametre: lengde, tykkelse (masse per lengdeenhet) og spenning i stemmebåndene, styrt av arytenoide muskler og andre larynxmuskler. Dette gir grunnfrekvensen F0 og dermed tonehøyde. Variasjoner i spenning eller masse skaper forskjellige registre, som modal, falsett og creaky.

Etter glottisforming blir lyden formet av resonans i vokalkanalen: farynxen, munnhulen og nesehulen. Formanter og tilstedeværelsen av vokalspesifikke resonanser gir karakteristisk klang. Artikulatorer som tunge, lepper og kjeve endrer stedet for konsonantproduksjon og påvirker lydens kvalitet.

Stemmeproduksjon påvirkes av helse og vane. Langvarig overbelastning, infeksjoner eller noduler på stemmebåndene kan føre til dysfoni eller heshet. Forebygging og behandling inkluderer stemmehygiene, stemme trening og i enkelte tilfeller medisinsk behandling eller kirurgi.