replisjonsorigin

Replisjonsorigin er et spesifikt sted i genomet der DNA-replikasjonen starter. På dette stedet etableres replikasjonen og to replikasjonsgaffler dannes som beveger seg i motsatte retninger for å kopiere hele genomet.

I bakterier initieres kopieringen vanligvis ved oriC, hvor initiatorproteinet DnaA binder til spesifikke sekvenser. Bindingen fører til lokal åpning av DNA i AT‑rike regioner og rekruttering av helicase-ladere DnaC og helicasen DnaB. Dette danner bidireksjonelle replikasjonsgaffler som fortsetter rekognisjon og kopiering langs kromosomet.

I eukaryoter er origin vanligvis mange og ikke avgrenset av en enkel konsensussekvens. Licensing skjer i G1-fasen gjennom origin recognition complex (ORC) sammen med Cdc6 og Cdt1, som laster MCM2-7‑helicasen på DNA og danner prereplikasjonskomplekser. Aktivering skjer i S‑fasen via S‑CDK og DDK, som aktiverer helicasen og initierer dannelsen av aktive replikasjonsgaffler. I gjær har ARS-elementer (autonomously replicating sequences) tydelige origin med sekvensmotiver; i høyere eukaryoter påvirkes origin av kromatin, histonmerken, transkripsjon og 3D-genomorganisering, noe som gir en mer fleksibel originbruk og tidsprogram.

Archaea deler trekk fra begge systemene, og deres origin rekrutterer replikasjonsmaskineri ved hjelp av initiatorproteiner som ligner Orc/Cdc6 og MCM‑helicase.

Betydning: Replisjonsorigin styrer tidspunkt og effektivitet for DNA-kopiering, koordinerer med cellecyklus, forhindrer rereplikasjon og bidrar til genomsstabilitet. Forstyrrelser i origin-aktivering kan føre til genomisk ustabilitet og sykdom.