replikasjonsgaffler

Replikasjonsgaffler er strukturer som dannes i DNA under replikasjon der dobbelttrådet DNA spaltes i to enkelttråder som fungerer som mal for syntese av nye komplementære tråder. Hver gaffel oppstår ved et replikasjonsopprinnelsessted og utvider seg vanligvis i begge retninger i eukaryoter, eller fra et enkelt origin i mange prokaryoter.

Ved gaffelen arbeider et kompleks av enzymer og proteiner, ofte kalt replisom. Helikase åpner dobbeltheliksen, enkelttrådsbindende proteiner stabiliserer de septerte trådene, og topoisomerase avlaster torsjonsstress foran gaffelen. Primase syntetiserer korte RNA-primere som DNA-polymeraser trenger for å forlenge de nye trådene. Syntese skjer kontinuerlig på ledetråden og diskontinuerlig på laggingtråden i form av Okazaki-fragmenter som senere koples sammen av DNA-ligase.

Replikasjonsgaffelens framdrift er nøye regulert for å sikre genomets integritet. Forsinkelser eller blokkeringer (replicative stress) kan føre til gaffelstans, kollaps og DNA-skade som krever reparasjonsmekanismer. Studier av replikasjonsgaffler har gitt innsikt i kreftbiologi, aldring og arvelige sykdommer, fordi feil i fork-funksjon ofte fører til genomisk ustabilitet. Replikasjonsgaffler kan undersøkes med elektronmikroskopi, fluorescensmerket replikasjonsanalyse og biokjemiske metoder for å kartlegge komponenter og dynamikk.