kreftbiologi

Kreftbiologi er læren om kreftens biologiske grunnlag. Den studerer hvordan normal cellevekst blir misstyrt, hvilke molekylære og cellulære endringer som driver kreftutvikling, og hvordan kreftceller oppfører seg, sprer seg og svarer på behandling.

Kreft utvikler seg gjennom akkumulerte endringer i arvematerialet (mutasjoner og epigenetiske endringer) som gir kloner fordeler i vekst og overlevelse. Subpopulasjoner kan oppstå og konkurrere, noe som fører til klonal evolusjon og tumorheterogenitet. Tumormiljøet, inkludert blodkar, stroma og immunsystemet, påvirker vekst og metastase og kan både støtte og begrense kreftutviklingen.

Et sentralt rammeverk er hallmarks-konseptet, opprinnelig seks egenskaper: vedvarende vekstsignalering, unngå veksthemmere, motstå celledød, replikasjonsudødelighet, angiogenese og invasjon/metastase. Senere arbeid har utvidet forståelsen til å inkludere energimetabolisme og immunundgåelse, samt genomisk ustabilitet og inflammatorisk respons.

Forskning i kreftbiologi bruker genomikk, transcriptomikk, proteomikk og epigenetikk, samt celle- og dyremodeller, 3D-kultur og bildediagnostikk.

Kreftbiologi er et tverrfaglig felt som kombinerer molekylærbiologi, biostatistikk, klinisk forskning og etikk. Funn fra kreftbiologi danner grunnlag for forebygging, diagnostikk og behandling av kreftpasienter.