replikasjonsfaktor

Replikasjonsfaktor er et sentralt begrep i distribuert lagring og beskriver hvor mange kopier av hver datapost som lagres på tvers av ulike noder i et cluster. Faktorens størrelse påvirker systemets holdbarhet (durability) og tilgjengelighet, samt lagringskostnader og skriveytelse.

Når data skrives, oppdateres vanligvis et utvalg av replikaer. Lesing og skriving kan konfigureres med ulike konsistensnivåer som bestemmer hvor mange kopier som må bekrefte for at en operasjon anses som fullført. Ved synkron replikering må relevante replikaer bekrefte før svaret returneres; ved asynkron replikering returneres svaret før alle replikaene har oppdatert. Konsistensnivået gir en balanse mellom lavere ventetid og sterkere garanti for oppdatert informasjon.

I praksis kan replikasjonsfaktor være per datasenter i et fler-senter-oppsett. For eksempel kan man sette RF til tre i hvert datasenter, noe som gir tre kopier av hver datapost i hvert DC. Totalt blir antallet kopier sum av RF over alle datasentre. Dette gir høyere tilgjengelighet og redundans, men øker lagringskostnader og risiko for inkonsistens mellom DC-er ved feilsituasjoner.

Valg av replikasjonsfaktor påvirker hvor mange feil som kan tolereres og hvilket konsistensnivå som er mulig å oppnå. Designere må derfor balansere holdbarhet, lese- og skrivelatens, kostnader og geo-redundans basert på krav til applikasjonen. Replikasjonsfaktoren er derfor en av de viktigste konfigurasjonsparametrene i et distribuert lagringssystem.