lagringskostnader

Lagringskostnader er kostnadene som oppstår ved å holde varer eller råmaterialer i lager over tid. Kostnadene omfatter ikke bare leie og drift av lagerlokaler, men også kapitalkostnader knyttet til pengene som binds i lageret, samt risiko for foreldelse, forringelse, skader og tyveri. Lagringskostnader kan deles inn i faste kostnader (f.eks. leie av lager, avskrivninger, forsikring og oppvarming) og variable kostnader som varierer med lageromfanget (f.eks. håndtering, internt transport, svinn og administrasjon).

Beholdningskostnader måles ofte som en årlig kostnad knyttet til å holde lager. En vanlig framstilling er å multiplisere en årlig beholdningskostnadsrate med gjennomsnittlig lagerverdi: Årlige lagringskostnader = beholdningskostnadsrate × gjennomsnittlig lagerverdi. For eksempel, en 20 prosent rate på et gjennomsnittlig lager på 1 million kroner gir 200 000 kroner i årlige lagringskostnader.

Faktorer som påvirker lagringskostnadene inkluderer verdien per enhet, lagringsvolum og omsetningshastighet, varetype (perishable vs. ikke-perishables), etterspørselsvariasjon og holdbarhet. Risiko for foreldelse, skader, svinn og utløp kan også øke kostnadene over tid og gjøre høy lagerbinding mindre gunstig.

Reduksjon av lagringskostnader kan oppnås gjennom bedre prognoser, reduksjon av sikkerhetslager, implementering av just-in-time og lean-lagerpraksis, kortere leverandørledetider, cross-docking, samt optimalisering av lagringslayout og investering i automatisering eller annen teknologi for å redusere håndteringskostnader.

I regnskapet behandles lagringskostnader ofte som en del av varekostnadene dersom de anses nødvendige for å bringe varene til salg. Kostnader som oppstår etter innkjøp og ikke er nødvendige for å få varene klare til salg, kan regnes som periodiske kostnader. Behandlingen varierer mellom regnskapsstandarder.