regnskapsprinsippene

Regnskapsprinsippene er en felles betegnelse på de grunnleggende antagelsene, prinsippene og retningslinjene som ligger til grunn for utarbeidelsen og presentasjonen av regnskaper i Norge. De bidrar til at finansielle rapporter gir et rettvisende bilde av virksomhetens økonomiske stilling og resultat. Regnskapsprinsippene er forankret i regnskapsloven og i den norske regnskapspraksisen (NGAAP), og de gjelder for både børsnoterte og ikke-noterte foretak, samt for små og mellomstore virksomheter etter relevante regler. Hovedformålet er å sikre sammenlignbarhet, pålitelighet og relevans i finansiell rapportering.

De sentrale prinsippene inkluderer forutsetningen om fortsatt drift (going concern), som ligger til grunn for verdsettelse og klassifisering av eiendeler og gjeld; periodisering (opptjeningsprinsippet) som krever at inntekter og kostnader knyttes til den perioden de oppstår; inntektsføringsprinsippet og kostnadsføringsprinsippet (realisasjonsprinsippet) som styrer når inntekter og kostnader regnskapsføres; konservatisme eller forsiktighetsprinsippet som innebærer å unngå overestimering av eiendeler og inntekter samt undervurdering av forpliktelser; konsistens slik at prinsippbruken er konsekvent over tid; vesentlighets- og relevansprinsippet som vektlegger at opplysninger som er relevante og vesentlige for brukerne skal inkluderes; og fullstendighet og klar presentasjon av regnskapet i form av tilstrekkelig åpenhet.

Prinsippene påvirker hvordan aktiva og gjeld vurderes, hvordan inntekter og kostnader matches i periodene, og hvordan informasjon presenteres i årsregnskap og noter. I praksis varierer anvendelsen mellom IFRS, NGAAP og småforetaksregler, avhengig av virksomhetens størrelse og rapporteringskrav.