registrerbarhet

Registrerbarhet, eller registrerbarhet, er et rettslig begrep som beskriver om en rettighet eller eiendel kan og bør registreres i et offentlig register. Formålet med registrering er å gi offentlighet, sikre rettighetens vern mot tredjepart og fastslå prioritet ved konflikter.

I Norge spiller registrering av realrettigheter en sentral rolle, særlig i grunnboken gjennom tinglysing. For at en rettighet knyttet til fast eiendom skal være rettskraftig overfor andre og kunne håndheves i konkurs- eller tvistesituasjoner, må den normalt registreres. Dette gjelder rettigheter som pant, servitutter og andre heftelser, samt visse omsettelser og rettigheter som påvirker eiendommen. Registrering gir også offentlighet slik at kjøpere eller andre parter får kjennskap til eksisterende rettigheter.

Registrerbarhet avhenger av rettsordningen og registreringsformaliteter. Ikke alle rettigheter er registrerbare; noen kan være gyldige mellom partene uten offentlig registrering, men manglende registrering kan redusere beskyttelsen mot senere krav eller motparters interesser. Registrerte rettigheter får som regel tydelig fortrinnsvern og rettslig synlighet, mens uregistrerte rettigheter ofte har begrenset eller ingen rettslig beskyttelse mot tidlige eller senere konkurrenter.

Konseptet varierer mellom jurisdiksjoner, men i mange rettssystemer er registrerbarhet et grunnleggende verktøy for å oppnå rettslig sikkerhet, forutsigbarhet og effektiv forvaltning av eiendomsrettigheter og andre realtariffer. Eksempler på registre inkluderer grunnbok, pante- og tinglysningsregistre samt andre offentlige eiendomsregistre.