refraksjonsproblemer

Refraksjonsproblemer, eller brytningsfeil, er synsforstyrrelser som oppstår når øyets lysbrytning ikke danner et klart bilde på netthinnen. De vanligste typene er nærsynethet (myopi), langsynethet (hyperopi), og astigmatisme, samt presbyopi som oppstår med alderen og reduserer evnen til å se klart på nært hold.

Årsaker og risiko for disse tilstandene varierer, men er ofte genetisk betinget og knyttet til øyets form og størrelse. Nærsynhet oppstår når øyet er litt lengre enn normalt eller hornhinnen er mer konkav enn normalt. Langsynthet skyldes kortere øye eller flatt horninne. Astigmatisme kommer av ujevne hornhinnevilleder som bryter lys på flere plan, mens presbyopi utvikles naturlig etter 40–45 år på grunn av aldersforandringer i linsens fleksibilitet.

Symptomer og diagnostikk inkluderer uklart syn på avstand eller nær, behov for å presse øynene eller hodepine ved lesing eller bruk av dataskjerm. Diagnosen stilles gjennom en full synsundersøkelse og en refraksjonstest for å måle riktig optisk styrke. Av og til gjennomføres retinoskopi eller bruk av automatisk refraktometer, samt vurdering av netthinne og øvrig øyehelse.

Behandling og tilpassing omfatter briller, kontaktlinser og ulike former for refraktiv kirurgi. Briller korrigerer brytningen, mens kontaktlinser kan være et alternativ for visse behov. Refraktiv kirurgi som LASIK, PRK ( eller SMILE) endrer hornhinnen form for å redusere eller eliminere behov for korrigerende linser. For presbyopi kan multifokale eller bifokale løsninger vurderes, eller monovision.

Prognose og oppfølging er generelt god med riktig korrigering og regelmessige synsundersøkelser, spesielt hos barn og eldre. Forebygging handler i stor grad om tidlig diagnose og tilpasning av korrigering for å bevare god synskvalitet og livskvalitet.