referansemetoder

Referansemetoder er metoder som anses som de mest pålitelige og nøyaktige for et bestemt analytisk mål eller parameter. De gir ofte den beste tilnærmingen til den sanne verdien og brukes til å kalibrere andre metoder samt til validering av nye analytiske metoder. Referansemetoder kjennetegnes av streng metodikk, lav bias og høy presisjon, og er vanligvis forankret i internasjonale eller nasjonale standarder.

De er vanligvis definert av standardiseringsorganer som ISO, CEN, AOAC eller nasjonale metrologiske institutter og kan omfatte primære måleprosedyrer eller veldefinerte standardprosedyrer som gir sporbarhet til SI-enhetene. Bruk av referansemetoder danner grunnlaget for måletracering og for å vurdere påliteligheten til andre metoder.

Implementering krever ofte spesialisert utstyr, streng prøvehåndtering og kontroll av analyseforholdene. Prosessen omfatter validering og interlaboratorieundersøkelser for å dokumentere nøyaktighet, presisjon, deteksjonsgrenser og måleusikkerhet. Resultatene gir et referansepunkt mot hvilket andre metoder kan vurderes.

Referansemetoder er viktig i kvalitetsstyringssystemer og i forsknings- og industrilaboratorier for å sikre at resultater er sammenlignbare over tid og mellom lokasjoner. På grunn av kostnader, kompleksitet og begrensninger i anvendelsesområdet er referansemetoder ikke alltid egnet for rutinemessig bruk, men de gir et nødvendig grunnlag for vurdering og kalibrering av andre metoder.