reaksjonsutbytte

Reaksjonsutbytte, eller yield, er et sentralt begrep i kjemi som beskriver hvor mye av et ønsket produkt som oppnås i et reaksjonsforsøk i forhold til den maksimalt teoretiske mengden som kan dannes. Utbyttet uttrykkes ofte som prosent og reflekterer effektiviteten i reaksjonen og i arbeidet rundt framstilling av produktet.

Teoretisk utbytte beregnes ut fra reaksjonslikningen og mengden av den begrensende reaktanten. Faktisk utbytte er den målte mengden av produkt etter rensing. Prosentutbyttet er (faktisk utbytte / teoretisk utbytte) × 100.

Faktorer som påvirker utbyttet inkluderer ufullstendig reaksjon, sideprodukter, reversibilitet, tap under arbeidsprosessen, renhetsgrad av reaktanter og valg av løsemiddel. Temperatur, tid og bruk av katalysatorer kan også påvirke hvor mye av produktet som dannes. Andre forhold som kan spille inn er reaksjonens kinetikk, faseoverganger og måten utlesing og separasjon skjer på.

For å øke utbyttet kan man justere forholdet mellom reaktanter, bruke litt overskudd av en av dem, forbedre blanding og varmeprofil, og velge egnede løsemidler. Optimering av reaksjonstid og renhetsgrader i neste trinn kan også redusere tap og forbedre samlet avkastning.

Det er viktig å merke at høyt utbytte ikke nødvendigvis tilsvarer høy renhet eller høy selektivitet. Utbytte handler om mengden av ønsket produkt, mens puritet og selektivitet beskriver kvaliteten og spesifisiteten til den dannede blandingen.