raffinerier

Raffinerier er industrielle anlegg der råvarer behandles og renses for å produsere ferdige produkter. Ordet brukes særlig om raffinerier for råolje, men dekker også anlegg som raffinerer metaller, sukker og andre materialer. Målet er å omdanne råvarer til produkter som møter krav til kvalitet, sikkerhet og miljøhensyn.

Olje-raffinerier består av flere trinn: destillasjon, krakkering, reforming og hydrotreating. Desulfurering og andre behandlingstrinn fjerner urenheter før sluttproduktene blandes. Vanlige produkter inkluderer bensin, diesel, jet- eller flydrivstoff, fyringsolje, LPG og kjemiske råstoffer som nafta. Raffineriene har omfattende infrastruktur, med tårn, reaktorer, separasjonsenheter, katalysatorer og lagringsanlegg.

Raffinerier for andre materialer omfatter metallraffinerier som bruker elektrolytiske eller kjemiske metoder for å oppnå høy renhet i metaller som kobber, aluminium og nikkel. Sukkerraffinerier utvinner og krystallisere raffinert sukker fra sukkerroer eller rørsukker, og fjerner uønskede farger og urenheter.

Historisk oppstod raffinerier i kjølvannet av den industrielle revolusjon og utviklingen av oljeindustrien på 1800- og 1900-tallet. Moderne raffinerier er store, kapitalkrevende anlegg ofte knyttet til petrokjemi og logistikknettverk. De står for en betydelig del av energiforsyningen og råvarebaserte kjemiske produkter, og er utsatt for prisvariasjoner og miljøkrav.

Miljø- og sikkerhetsaspekter er sentrale i raffinerier. Energiintensiv drift gir behov for effektive energiløsninger og utslippsreduserende tiltak. Avfallshåndtering, rensing av vann og luft, og sikkerhetssystemer for brann og eksplosjon er underlagt streng regulering og overvåking. Drift og bygging følger internasjonale og nasjonale standarder for arbeidssikkerhet, sikker håndtering av kjemikalier og beredskap.