påbygningen

Påbygningen er et norsk begrep som vanligvis beskriver en tilleggs- eller utbyggingskonstruksjon som legges til en eksisterende bygning, ofte på toppen av eller ved siden av den. I arkitekturen brukes ordet særlig om en ny etasje eller et tak- eller topputbygg som øker bygningens bruksareal og endrer dens uttrykk. Påbygning kan være en liten, integrert tilbygg eller en større utforming som forandrer fasaden og romfordelingen. Uansett innebærer påbygg at konstruksjonen må kunne integreres med den opprinnelige byggemåten og bærekonstruksjonen.

Ved realisering av en påbygg er det avgjørende å vurdere den eksisterende bærende konstruksjonens kapasitet og hvordan ny konstruksjon kan kobles til den. Valg av materialer bør enten harmonere med den opprinnelige fasaden eller skape ønsket kontrast, og planleggingen må omfatte drenering, tetting og isolasjon. Prosjektet krever ofte byggesøknad etter plan- og bygningsloven og kommunal godkjenning, samt vurderinger av energiytelse, brannsikkerhet og tilgjengelighet. Kostnader og byggetid varierer etter omfang, materialvalg og krav til VVS- og elektriske installasjoner.

Innen skipsfarten betegnes påbygningen ofte som overbygningen, den delen av fartøyet som ligger over hoveddekket og rummer blant annet bro, kahytter og andre fasiliteter. Den påvirker skipets tyngdepunkt, balanse og sikt; derfor må utformingen ta hensyn til væsketrykk, værforhold og klassifikasjonsregler. Overbygningen må konstrueres og godkjennes i samsvar med gjeldende lover og standarder i den maritime industrien.

Se også: tilbygg, utbygging, overbygning.