prisdiskriminering

Prisdiskriminering er en praksis der en selger belaster ulike kjøpere forskjellige priser for samme gode eller tjeneste, ofte basert på betalingsvillighet, kjøpsvolum eller andre kjennetegn. Hensikten er å fange opp deler av konsumentoverskuddet og øke fortjenesten.

Det finnes flere former. Førsteparts (perfekt prisdiskriminering): hver kjøper betaler sin maksimale betalingsvillighet; i teoretiske modeller elimineres dødevektstap, men kjøperoverskuddet går til produsenten. Andregrad (volums- eller versjonsbasert): prisene varierer med mengde eller valgmuligheter, som rabatter ved kjøp av flere enheter eller ulike versjoner. Tredjeparts: prisdifferensiering mellom kundegrupper basert på kjennetegn som alder, studentstatus eller bosted (for eksempel bedrifter vs. husholdninger).

Vilkår og mekanismer: for å kunne diskriminere må selger kunne identifisere betalingsvillighet, segmentere markedet og hindre omsetning mellom segmenter (arbitrage). Prisene oppnås ofte gjennom lojalitetsprogram, rabatter, kvantumrabatter eller dynamisk prising via algoritmer i luftfart, hotell, telekommunikasjon og netthandel.

Effekter på velferd: perfekt prisdiskriminering overfører hele konsumentoverskuddet til selger uten dødevektstap, mens andre former kan øke eller redusere total velferd avhengig av elastisitet og markedsstruktur. Prisdisriminering oppfattes også som urettferdig av noen og kan være underlagt konkurranse- og forbrukervernregulering i flere land.

Eksempler: flybilletter, kino, programvarelisenser, energisalg og telekommunikasjonspriser bruker ulike nivåer etter kjøpergruppe eller tidspunkt.