prestasjonsegenskaper

Prestasjonsegenskaper er kvalitetsaspekter ved et produkt eller system som beskriver hvordan det opptrer under realistiske forhold, spesielt når det gjelder hastighet, ressursbruk og pålitelighet. De er ofte en del av ikke-funksjonelle krav og brukes sammen med funksjonelle krav for å vurdere total kvalitet. Vanlige prestasjonsegenskaper inkluderer responstid, latens, gjennomstrømning, CPU- og minneforbruk, disk-I/O, energiforbruk, feiltoleranse, tilgjengelighet og skalerbarhet.

Ytelsesrelaterte krav måles og evalueres gjennom metoder som benchmarking, belastningstesting, profilering og simulering. Resultatene brukes til å sette målsetninger, sammenligne løsninger og identifisere flaskehalser. Resultatene hjelper også med å gjøre informerte avveininger mellom ytelse, kostnader, sikkerhet og brukervennlighet. Måleparametrene varierer etter domene, men prinsippet er å definere akseptable grenseverdier og å overvåke om systemet holder dem under forventet belastning.

Betydningen av prestasjonsegenskaper ligger i å muliggjøre beslutninger om design, arkitektur og konfigurasjon. De gjør det mulig å sammenligne ulike løsninger, prioritere forbedringer og sikre at et system oppfyller kravene i praksis, ikke bare i teori. Avveininger mellom ytelse og andre kvaliteter, som robusthet, sikkerhet og vedlikeholdbarhet, er vanlig og bør dokumenteres i prosjektet.

Internasjonale standarder som ISO/IEC 25010 beskriver prestasjonsrelaterte kvalitetsattributter som en del av en større kvalitetsmodell for programvare, med fokus på ytelseseffektivitet og ressursbruk som sentrale dimensjoner.