policyevaluering

Policyevaluering er en systematisk og uavhengig vurdering av utforming, implementering og resultater av offentlige politikktiltak eller programmer, med sikte på å fastslå relevans, effekt, bærekraft og kostnader. Målet er å gi beslutningsgrunnlag for forbedringer, styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og å lære av erfaringer slik at kommende tiltak blir mer treffsikre og effektive.

Evalueringer deles ofte inn i formative evalueringer, som fokuserer på å forbedre implementeringen og prosessene underveis, og summative evalueringer, som vurderer hvilke effekter et tiltak har og i hvilken grad mål oppnås. Evalueringer kan være ex-ante (foran utvikling og implementering) eller ex-post (etter at tiltaket har vært i drift). Vanskeligheter inkluderer komplekse kontekster, tidsforsinkelser for resultater og datatilgjengelighet. Metodisk brukes ofte logiske modeller eller teorier om endring for å knytte aktiviteter til forventede resultater, samt kvantitative metoder som randomiserte kontrollerte studier, quasi-eksperimenter (for eksempel forskjeller-i-differanser, ITT), og kvantitativ kostnads-nytte og kostnadseffektivitetsanalyser. Kvalitative metoder som intervjuer, observasjoner og casestudier brukes også for å få dypere forståelse.

God policyevaluering bygger på klare spørsmål, predefinerte indikatorer, datatilgjengelighet og uavhengighet. Resultater bør være transparente og tilgjengelige for beslutningstakere, fagmiljøer og befolkningen, og brukes i budsjettprioriteringer, reformer og justeringer av tiltak. Etiske hensyn inkluderer personvern, rettferdighet og omtanke for sårbare grupper. Policyevaluering er en del av policy-cycle og krever samarbeid mellom offentlige myndigheter, evalueringseksperter og berørte aktører.