Vanskeligheter

Vanskeligheter er forhold eller situasjoner som hindrer eller vanskeliggjør oppnåelse av mål eller fullføring av oppgaver. Begrepet brukes i dagligtale og i fagfelt som psykologi, sosiologi og helsevesen for å beskrive hindringer som kan være midlertidige eller varige, små eller betydelige. Vanskeligheter kan oppstå i arbeids- og studieløp, helse, relasjoner og økonomi, og de varierer mellom individer og kulturer.

Vanskeligheter er flertallsformen av vanskelighet, avledet fra adjektivet vanskelig som betyr vanskelig. Suffixet -het eller -ighet danner abstrakte substantiver som betegner tilstander. Etymologisk sett stammer ordet således fra adjektivet vanskelig og beskriver tilstander som er vanskelige å overvinne.

Vanskeligheter kan deles inn i ulike typer og kontekster. Praktiske vanskeligheter dreier seg om å fullføre oppgaver eller oppfylle krav; kognitive vanskeligheter omfatter hukommelse eller oppmerksomhet; emosjonelle vanskeligheter knytter seg til stress, frykt eller motgang; sosiale vanskeligheter handler om støtte og relasjoner; fysiske vanskeligheter følger av sykdom eller funksjonsnedsettelse. De kan være akutte eller kroniske og kan være personlige eller strukturelle i samfunnet.

Håndtering av vanskeligheter innebærer ofte planlegging og problemløsning, tilrettelegging og støtte fra nettverk eller profesjonelle, og utvikling av mestringsstrategier. Tilpassede løsninger, utdanning, kompetanseutvikling, og tilgang til hjelpemidler eller økonomisk støtte bidrar til å redusere virkningen av vanskelighetene.

I samfunnet påvirker vanskeligheter ofte livskvalitet, arbeidsevne og deltakelse i sosiale aktiviteter. Ulike politiske og institusjonelle tiltak søker å redusere hindringer gjennom universell utforming, tilgjengelighet, støtteordninger og forebygging.

Se også: motgang, utfordring, hindring, tilrettelegging, funksjonshemming, støtte.