plutoniske

Plutoniske fungerer som en felles betegnelse på intrusive igneous rocks, dvs. bergarter som dannes når magma krystalliserer dypt i jordskorpa etter langsom kjøling. Ordet kommer fra pluton, en type inntrenging som kan være svært stor eller liten, og uttrykker at krystalliseringen skjer under overflaten. Plutoniske bergarter har derfor ofte grovkornete teksturer fordi kristallene har fått tid til å vokse til synlige størrelser.

Dannelse og kjennetegn: Magma som intruderer eksisterende bergarter i crust, stiger og avkjøles sakte, noe som gir en phaneritisk (grovkornet) tekstur. De vanligste mineralene er feldspar, kvarts og mørke mineraler som biotitt og amfibol, ofte i varierende forhold avhengig av kjemisk sammensetning. Pegmatitt er en spesialvariant med ekstremt store krystaller og oppstår i senere faser av avkjølingen. Plutoniske bergarter skilles ofte fra vulkanske (ekstrusive) bergarter ved at de er inne i jordskorpa og har større mineralstørrelser.

Typer og forekomster: Store plutoniske legemer kalles batholitter; mindre kropper kalles stocks. Andre typer inkluderer lackolitter (lensformede og ofte bulende mot overflaten) og siller og diker som er intrusionsforma, men ikke nødvendigvis plutoniske i størrelsesorden. Typiske plutoniske bergarter inkluderer granitt, dioritt, granodioritt, tonalitt og gabbro; grovkornede varianter som pegmatitt forekommer også.

Betydning og forekomst: Plutoniske bergarter finnes over hele jordskorpen og spiller en viktig rolle i studiet av jordens crustal historie, geotermi og magmatiske prosesser. De er ofte kilde til malmgruver (f.eks. porfyriske kobberforekomster) og utgjør viktige byggesteiner i kontinental crust. Exponering etter erosjon gjør plutoniske bergarter til vanlige landformer og byggesteiner i mange regionsgeologier.