plastmaterialer

Plastmaterialer er materialer som hovedsakelig består av polymerer, ofte syntetiske eller delvis biobaserte, og som bearbeides for å få ønsket form og egenskaper. Polymerene er lange molekylkjeder som gir lav vekt, god kjemisk motstand og fleksibilitet i bearbeiding. Tilsetninger som fargestoffer, stabilisatorer, myknere og fyllstoffer brukes for å justere styrke, varmebestandighet og prosessbarhet.

De viktigste gruppene er termoplastiske polymerer, termosetter og elastomerer, samt kompositter som innebærer en polymermatrise med fiberforsterkninger. Termoplastiske polymerer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC), polystyren (PS) og polyetylen tereftalat (PET) kan smeltes og omformes mange ganger. Termosetter som epoxy og andre herdete polymerer herdes ved kjemiske eller termiske reaksjoner og kan ikke smeltes om. Elastomerer som naturgummi og syntetiske gummier gir stor elastisitet. Kompositter består av en polymermatrise og forsterkninger som glass- eller karbonfiber, og gir høy styrke i forhold til vekt.

Bearbeiding skjer via ekstrudering, sprøytestøping, blow molding, termoforming og støping. Tilsetninger som stabilisatorer, myknere, fyllstoffer og fibre justerer varme-, UV- og kjemisk motstand, samt mekaniske egenskaper og levetid.

Vanlige bruksområder inkluderer emballasje, bygg og anlegg, transport, elektronikk og medisinsk utstyr. Miljøaspekter er viktige, og resirkulering spiller en sentral rolle. Mekanisk resirkulering bryter ned avfall til råpolymerer som kan brukes på nytt, mens kjemisk resirkulering bryter polymerene ned til monomerer. Biobaserte og nedbrytbare polymerer som PLA og PHA utvikles for å redusere avfall og miljøpåvirkning. Avfall sorteres og behandles riktig for bærekraft.

Plastmaterialer har hatt betydelig innvirkning på moderne industri og hverdagsliv på grunn av allsidighet, lav vekt og kostnad, men valg av materiale bør gjøres med hensyn til funksjon, levetid og miljøpåvirkning.