plastfremstilling

Plastfremstilling er produksjonen av plastmaterialer og produkter basert på polymerer. Prosessen starter ofte med omdannelse av fossile råvarer, som råolje og naturgass, til monomerer (for eksempel etylen og propylen). Monomerene kobles deretter sammen i polymerisasjonsprosesser for å danne lange molekylkjeder, som omdannes til forskjellige typer plast.

De vanligste polymerene er polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC), polystyren (PS) og polyuretan (PUR). Polymerisering kan deles inn i addisjonspolymerisering, hvor monomerer kobles direkte uten utskillelse av små molekyler, og kondensasjonspolymerisering, hvor små mengder som vann frigjøres. Etter polymeriseringen følger bearbeiding og blanding med tilsetningsstoffer som farger, UV-stabiliserende midler, fyllstoffer og myknere for å oppnå ønskede egenskaper.

Formgivingsprosesser omformer den nylagde polymeren til ferdige produkter. Ekstrudering brukes til rør, filmer og profiler. Sprøytestøping og injeksjonsstøping lager komplekse former og små til mellomstore deler. Blåsing brukes til beholdere og flasker, mens termoforming produserer flatfilmer eller skumplastprodukter av mindre kompliserte geometrier. Til slutt blir produkter ofte mønstret, merket eller behandlet med overflatebelegg.

Markedet for plastfremstilling er bredt, med emballasje, bygg og anlegg, bil- og elektronikkindustrien som store kunder. Miljøaspekter og reguleringer fokuserer på energiforbruk, utslipp og avfallsstyring, med økende satsing på resirkulering og kjemisk gjenvinning for å fremme en sirkulær økonomi. Historisk har utviklingen bidratt til moderne materialer og et mangfold av applikasjoner, samtidig som utfordringer knyttet til bærekraft fortsetter å være sentrale i bransjen.