plasmaonkotiske

Plasmaonkotiske trykk, også kalt plasmaonkotisk eller kolloidosmotisk trykk, er det osmotske trykket som proteiner i blodplasma utøver. Hovedbidragsyteren er albumin; mindre bidrag kommer fra globuliner og fibrinogen. Dette trykket trekker vann fra interstitiell vev tilbake inn i kapillærene og bidrar til å opprettholde blodvolumet og plasmaets fluidbalanse.

Fysiologi og betydning: Plasmaonkotiske trykk er en del av væskebyttet som reguleres av Starling-kreftene over kapillærvegger. Trykket varierer noe mellom ulike vev, men ligger typisk rundt omtrent 25 mmHg hos voksne. Det interstitiellonkotiske trykket er lavere enn plasmaplasmakoncentrasjonens effekt, og forskjellen mellom plasmakonk fra COP og interstitielt COP driver reabsorpsjon av væske tilbake til kapillærene. Når plasmakoncentrasjonen av proteiner faller, reduseres plasmaonkotisk trykk og væske kan lekkes ut i interstitiet, noe som bidrar til ødem.

Bestemmelser, klinisk relevans og behandling: COP avhenger primært av plasmaproteinkonsentrasjonen, særlig albumin. Årsaker til lavt plasmaonkotisk trykk inkluderer hypoalbuminemi ved levercirrhose, nefrotisk syndrom, malnutrasjon, malabsorpsjon og alvorlige brannskader. Økt kapillær permeabilitet eller lymfedrenasje kan også påvirke effektive COP. Klinisk er lavt plasmaonkotisk trykk en viktig faktor i ødemutvikling og ascites ved leversykdom. I enkelte tilfeller kan infusjon av albumin eller andre kolloider øke COP og bidra til å gjenopprette intravaskulært volum.