passasjerstrømmer

Passasjerstrømmer refererer til antall og mønstre av personer som beveger seg gjennom et transportnettverk over en tidsperiode. Begrepet brukes i transport- og byplanlegging for å beskrive hvor mange som benytter tog, trikker, busser, ferger, samt gående og syklende trafikk. Strømmene analyseres på ulike tidsnivåer, fra minutters perioder med høye rushtidsbelastninger, til døgn-, ukes- og sesongmønstre, og de gir innsikt i kapasitet og tilgjengelighet.

For å måle passasjerstrømmer benyttes ulike kilder: manuelle tellepunkter, billettdata fra kort og kontaktløse løsninger, automatiske passasjertellere (APC) i vogner og ved perronger, kamera- og sensorsystemer, samt anonymiserte mobil- og GPS-data. Resultatet er ofte en OD-matrise (origin-destination) og lokasjonsbaserte flytdiagrammer som viser strømmenes retning og tetthet.

Anvendelser inkluderer kapasitet og rutedesign, tidsplanlegging og tidtabelloptimalisering, evaluering av kollektivtransporttilbud, plassutnyttelse i knutepunkter og i lokale gangfelt. Passasjerstrømmer brukes også i modellering og simulering for å vurdere konsekvenser av endringer i tilbud eller priser, og for å planlegge tiltak mot overbelastning eller underdekning.

Utfordringer omfatter datasikkerhet og personvern ved innsamling av mobil- eller lokasjonsdata, variasjoner ved spesielle begivenheter, vær, eller pandemier, samt ufullstendig dekning og svak kvalitet i data i enkelte områder. Resultatene krever ofte sanering og justering av forretningsregler og normalisering.

Samarbeid mellom transportoperatører, planleggingskontor og forskningsmiljøer er vanlig for å utvikle modeller og verktøy for å kartlegge og forvalte passasjerstrømmer. Målet er å sikre pålitelig transport, redusere ventetider og forbedre passasjeropplevelse samtidig som kapasitet og klimaavtrykk vurderes.