partisjoneringselement

Partisjoneringselement, eller partitioneringselement, er et kjemisk element som viser en sterk preferanse for en av fasene i et system når faseatferd endres gjennom krystallisering, smelting eller andre faseoverganger. Begrepet brukes særlig i geokjemi, petrologi og metallurgi for å beskrive hvordan elementer fordeler seg mellom to eller flere coeksisterende faser.

Et nøkkelkarelement i beskrivelsen er partisjoneringskoeffisienten D, definert som forholdet mellom elementkonsentrasjonen i en fase og en annen ved likevekt (for eksempel faststoffet vs. smelten). En høy D-verdi indikerer at elementet favoriseres av den ene fasen, mens en lav D-verdi viser preferanse for den andre. D-verdier varierer med temperatur, trykk, mineralogi og kjemisk sammensetning i systemet, og de må ofte bestemmes eksperimentelt eller ut fra naturprøver.

Bruksområder omfatter tolkning av fraksjonalkrystallisering og smelting i jordas skorpe, rekonstruksjon av magmatiske historier og modellering av malmdannelse i geovitenskapen. I metallurgi kan partitionerende element referere til legeringselementer som fordeler seg mellom ulike faser i et legeringssystem, for eksempel mellom ferritt og austenitt eller mellom martensitt og retained austenitt, noe som påvirker egenskaper som hardhet og styrke.

Eksempler på partitionerende elementer i geologi inkluderer sjeldne jordarts-elementer (REE), høyfeltstyrke-elementer (HFSE) og enkelte sporstoffer som Sr og Ba; deres fordeling varierer mellom mineraler som olivin, pyroxen og plagioklas og mellom fast stoff og smelt. Forståelse av partisjonering er sentral for å beskrive og forutsi faseutvikling i både natur og industriprodukter.