overflatebehandlingsmetode

Overflatebehandling er samlebetegnelsen for prosesser som endrer eller beskytter den ytre delen av et materiale. Hensikten er å forbedre egenskaper som korrosjonsmotstand, slitestyrke, vedheft til påfølgende belegg, og estetikk. Behandlingen omfatter metaller, tre, plast og kompositter, og anvendes i industrien, bygg- og anlegg, bil- og flyindustri, samt forbrukerprodukter.

Vanlige metoder for metall inkluderer elektroplating og galvanisering, anodisering av aluminium, passivering og oksidasjonsbelegg, samt påføring av lakk, pulverlakk og kromering. For tre og plast brukes priming, beising, maling og lakkering, samt spesialbelegg som beskytter mot fukt og slitasje. Valg av metode avhenger av materialet, krav til holdbarhet, belastning og ytelse, samt kostnader og miljøpåvirkning.

Prosessen består vanligvis av forberedelse av overflaten (rengjøring, avfetting og sliping), påføring av belegget (sprøyting, dypping eller elektrostatisk påføring), og herding eller tørking. Kvalitetskontroll omfatter visuell inspeksjon, måling av beleggtykkelse, vedheftstester og kontinuerlig overvåking av prosesser i samsvar med relevante standarder (for eksempel ISO og ASTM). Miljø- og sikkerhetsaspekter vektlegges, inkludert avfallshåndtering, utslipp av VOC og bruk av farlige kjemikalier i samsvar med forskrifter som REACH og lokale krav.