overflatebehandlet

Overflatebehandling beskriver prosessen der overflaten til et materiale behandles for å endre eller forbedre egenskaper som motstand mot korrosjon, slitasje, vanninntrengning eller utseende. Behandlingen påvirker vanligvis bare det ytre laget og ikke materialets indre kjerne.

Vanlige metoder varierer etter type materiale. Treverk kan behandles med maling, lakk, beis, olje eller impregnering for å beskytte mot fukt og endre utseendet. Metalloverflater får ofte galvanisering, anodisering, elektroplating eller pulverlakkering for korrosjonsmotstand og slitasjevern. Plast og betong kan få beskyttende belegg eller maling; keramiske og kompositter kan få fluor- eller polymerbaserte overflatebelegg. Overflatebehandling av andre materialer kan omfatte spesialiserte belegg som tåler høy temperatur eller gir spesifikke mekaniske egenskaper.

Formålene med overflatebehandling er å forbedre holdbarhet og vedlikehold, gi estetiske kvaliteter, redusere lekkasje eller spredning av kjemikalier, og tilpasse overflaten for spesifikke bruksforhold, som utendørs eksponering eller sterile miljøer. Beleggene varierer i levetid og vedlikeholdsbehov, og valget av belegg avhenger av miljø, belastning og kostnad.

Miljø- og helseaspekter spiller en rolle i moderne praksis. Enkelte tradisjonelle belegg inneholdt løsemidler eller tungmetaller, men dagens praksis bruker ofte lav-VOC-løsninger og sikrere materialer. Slitasje, peeling eller misfarging kan kreve reapplikasjon eller forbedret vedlikehold.

Overflatebehandling brukes i mange sektorer, som bygg- og anlegg, møbel- og trevareindustri, bil- og maskinproduksjon, og konstruksjonsmaterialer for utendørs bruk.