overflatebaserte

Overflatebaserte beskriver tilnærminger, metoder og fenomener som primært fokuserer på egenskaper og interaksjoner ved overflaten av et materiale eller ved grenseflaten mellom to faser. Ordet er sammensatt av overflate og basert og brukes i materialvitenskap, kjemi, fysikk, nanoteknologi og biomedisin for å markere at detaljene ved grenseflaten kan avvike betydelig fra bulk.

Nøkkelbegreper inkluderer adsorpsjon, overflateenergi, rekonstruksjon og overflatedefekter; studiet av hvordan disse påvirker reaktivitet, korrosjon og grensesnitt-egenskaper. Overflatebaserte fenomener kan være sterkt orientert mot interaksjoner ved grenseflater og kan gi egenskaper som avviker fra bulkmaterialets atferd.

Vanlige metoder er overflatefølsomme analysemetoder som XPS (X-ray photoelektronspektroskopi), AES, SIMS (secondary ion mass spectrometry), LEED (low-energy electron diffraction), STM og AFM, samt ellipsometri og kontaktvinkelmåling for å karakterisere filmtykkelse og overflatehydrofobisitet.

Anvendelser omfatter katalyse, sensor- og biosensor-teknologi, korrosjonssikkerhet, halvledergrensesnitt og elektrokjemi i batterier og superkondensatorer. Overflatebaserte studier står ofte i kontrast til bulkbaserte tilnærminger og gir viktig innsikt i grenseflater som er avgjørende for funksjon.

Se også relaterte emner som overflatekjemi, overflateforskning, katalyse og sensorteknologi.