otoakustiske

Otoakustiske emisjoner (OAE) er lyder som genereres av det ytre hårcellene i cochlea i det indre øret som respons på en akustisk stimulering. Disse emisjonene kan måles i øregangen ved hjelp av en probe som inneholder en lydkilde og en mikrofon. Målingen gir et objektivt mål på ytre hårcellenes funksjon og helsetilstanden i det cochleale systemet, uavhengig av pasientens samarbeid.

Det finnes spontante otoakustiske emisjoner (SOAEs), som forekommer uten ytre stimuli hos noen personer med normalt hørsel. Evoked otoakustiske emisjoner (EOAEs) genereres som svar på stimuli og deles ofte inn iTransient-evoked OAEs (TEOAEs) og Distortion-Product OAEs (DPOAEs). TEAOEs gir et overblikk over cochleær funksjon etter korte, spontane stimuli, mens DPOAEs testes ved to samtidig frekvenser og gir informasjon om ytre hårcellers respons over et bredt frekvensområde.

Bruksområder inkluderer nyfødt hørselen screening, diagnostisering av cochlear funksjon og monitorering av ytre hårceller under medisinske behandling som kan påvirke hørelsen. OAEs brukes ofte sammen med andre tester, som tympanometri, for å vurdere både ørets og mellomørets tilstand. Testene er raske, ikke-invasive og krever ikke pasientens aktiv deltakelse, men resultatene påvirkes av mellomørets status og riktig protokollering og kalibrering.

Begrensninger: OAEs reflekterer primært ytre hårcellers funksjon og gir ikke et fullstendig audiogram eller informasjon om nevral eller sentral auditiv behandling. De kan ikke pålitelig indikere milde eller moderate hørselstap ved mellomørets tilstand, og resultatene må tolkes i kontekst av klinisk undersøkelse og andre hørselstester.