oppførelse

Oppførelse er et norsk ord som betegner handlingen å sette opp eller å reise noe, særlig byggverk og andre fysiske konstruksjoner. Begrepet refererer til hele prosessen fra tidlig planlegging og design til realisering og ferdigstillelse. I moderne norsk brukes ofte ord som bygging, oppføring eller konstruksjon, mens oppførelse i større grad forekommer i historiske, juridiske eller tekniske tekster.

Opprinnelsen av ordet kommer fra opp- og føre, som viser til å bringe noe opp eller å reise opp. I praksis er forskjellen tilnærmet et stilistisk valg, og oppførelse kan ha en noe mer formell eller arkaisk konnotasjon.

Bruksområde: Oppførelse anvendes primært om fysisk oppføring av bygg og infrastruktur, som hus, bruer, industribygg og monumenter. Prosjekter kan være offentlige eller private, og omfatter faser som planlegging, tillatelser, anbud, fundamentering, reisverk, tømrer- og stålarbeid, installasjoner og sluttkontroll. Begrepet brukes særlig i tekniske eller juridiske sammenhenger der presis terminologi er viktig.

Historisk sett har termen vært brukt i juridiske og arkitektoniske doktriner, spesielt i eldre dokumentasjon og i formell bygge- og anleggsterminologi. I dag vil de fleste foretrekke uttrykk som bygging eller oppføring, og oppførelse står derfor som et mer formelt eller teknisk alternativ.

Se også: bygging, oppføring, konstruksjon, byggeforskrifter.