konnotasjon

Konnotasjon er i lingvistikken den delen av betydningen som består av følelser, assosiasjoner og verdiladede nyanser som følger med et ord utover dets bokstavelige betydning (denotasjon). Konnotasjoner varierer mellom individer, kulturer og historiske perioder, og de kan endres over tid eller i forskjellige kontekster.

Forskjellen mellom konnotasjon og denotasjon er at denotasjonen er ordets konkrete, felles betydning, mens konnotasjonen består av de følelsene, assosiasjonene og verdibrukene som knytter seg til ordet. For eksempel kan ordet home ha denotativ betydning som et bygg og et sted å bo, mens konnotasjonen ofte inkluderer trygghet, varme og familie.

Typer av konnotasjon inkluderer affektiv eller emosjonell konnotasjon, som formidler positive eller negative følelser; sosial eller ideologisk konnotasjon, som peker til tilhørighet eller verdiplattform; samt kulturell og historisk konnotasjon, som er avhengig av en spesifikk kultur eller tidsperiode.

Konnotasjoner utvikles gjennom bruk i tale og skrift, media, erfaringer og metaforisk språk. De varierer mellom dialekter og språk og kan forskyves av politiske eller kommersielle formål. De endres ofte over tid, og ord kan få nye eller skiftende konnotasjoner.

Forståelse av konnotasjoner er viktig når man tolker tekster, arbeider med oversettelser, og vurderer reklame eller retorikk, ettersom den ikke bare formidler informasjon, men også påvirker mottakerens oppfatning og evaluering av budskapet.