operatierisico

Operatierisiko, også kjent som operasjonell risiko, er risikoen for tap eller skade som følge av utilstrekkelige eller feilaktige interne prosesser, mennesker, systemer eller eksterne hendelser. I enkelte rammeverk inkluderer det også juridisk risiko. Dette er risiko som ikke kommer direkte fra markedsforhold eller kreditt, men fra hvordan virksomheten drives i praksis.

Omfanget av operatierisiko er bredt. Det kan stamme fra menneskelige feil, svikt i tekniske eller IT-systemer, mangelfulle eller dårlige prosesser, svake kontrollmiljøer, driftssvikt i leverandørkjeden, naturkatastrofer eller andre eksterne hendelser. Risikoen gjelder alle sektorer, fra finans og produksjon til offentlig sektor og tjenesteytende næringer, og kan påvirke likviditet, omdømme og kontinuitet i virksomheten.

Styring og rammeverk for operasjonell risiko innebærer ofte en helhetlig tilnærming til risikostyring. Dette inkluderer etablert styringsstruktur, risikovurderinger, kontrollmiljø og policyer, samt prosesser for hendelsesregistrering, beredskap og krisehåndtering. Viktige verktøy er risiko- og kontrollvurdering (RCA), nøkkelrisikokilder (KRI), og scenariobasert analyse for å identifisere potensielle tap og tiltak. Endrings- og tilgangskontroll, leverandørstyring og kontinuitetsplanlegging er sentrale elementer i å redusere eksponering.

Måling og rapportering av operasjonell risiko baseres ofte på historiske tap, prosessvurderinger og scenarier, støttet av internrevisjon og overvåking med KRIs. Mange regler og standarder krever et tydelig definert risikoappetitt og regelmessig rapportering til ledelsen og styret, for å sikre tilstrekkelig motstandskraft og verdibevaring.

Regulatorisk kontekst varierer etter sektor, men de fleste organisasjoner bruker en form for enterprise risk management (ERM) til å integrere operasjonell risiko i den overordnede styringen og beslutningsprosessen.