omgivelsesfaktorer

Omgivelsesfaktorer refererer til forhold og påvirkninger i den ytre omgivelsen som kan påvirke utfall i ulike sammenhenger, for eksempel helse, læring, arbeid og atferd. De er ofte ikke-genetiske og virker i samspill med individuelle egenskaper og livssituasjon.

Områder og typer: fysiske omgivelsesfaktorer som temperatur, luftkvalitet, støy, belysning og romutforming; sosiale omgivelsesfaktorer som sosialt klima, støtte, konfliktnivå og samarbeid; kulturelle og organisatoriske faktorer som normer, språk, verdier og ledelsesstil; samt økonomiske og politiske forhold som tilgang til ressurser og policy.

Betydning og anvendelse: Omgivelsesfaktorer kan påvirke helse, ytelse, læring og atferd ved å skape hindringer eller muligheter. I forskning brukes de som variabler som kan moderere eller mediere effekter av individuelle faktorer, og i praksis brukes endringer i miljøet for å forbedre resultater.

Måling og tilrettelegging: Måling skjer gjennom observasjon, spørreskjemaer og sensorbaserte målinger (for eksempel temperatur, luftkvalitet, støy). Anvendelser inkluderer tilrettelegging av arbeidsmiljø, utforming av skolebygg, byplanlegging og helsetjenester. Vurderinger bør tilpasses kontekst og ta hensyn til interaksjoner samt etiske forhold.

Eksempel: å redusere støy og forbedre belysning på en arbeidsplass kan øke konsentrasjon og sikkerhet; i skolen kan flere grupperom støtte samarbeid og inkludering.