oljesektorn

Oljesektoren omfatter leting etter, utvinning av og behandling av petroleum, samt transport, raffinering og salg av olje- og gassprodukter. I Norge er aktiviteten spesielt konsentrert rundt den norske kontinentalsokkelen, med offshore installasjoner i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Infrastruktur inkluderer boreplattformer, subsea-systemer, rørledninger og anlegg for prosessering og eksport. Naturgass transporteres ofte via rørledninger til det europeiske markedet, mens råolje eksporteres og raffinerte produkter omsettes nasjonalt og internasjonalt.

Økonomisk utgjør oljesektoren en betydelig kilde til statlige inntekter gjennom lisensinntekter og skatt, og disse inntektene finansierer statens formue og velferdsordninger, blant annet Statens pensjonsfond Global. Den norske staten har betydelig eierskap i Equinor (tidligere Statoil) og spiller en sentral rolle i lisensordninger og rammevilkår. Sektoren er regulert av petroleumsloven og regulatoriske myndigheter som PTIL og NPD som overvåker sikkerhet, miljø, lisensforvaltning og ressursforvaltning.

Equinor er den største operatøren og har statlig eierskap. Mange internasjonale selskaper deltar under lisensrunder, blant andre BP, TotalEnergies, Eni og Wintershall Dea, i tillegg til norske bedrifter som Aker BP. Leverandørkjedene omfatter tjeneste- og utstyrsleverandører som bygger infrastrukturløsninger for utvinning og dekommisjonering.

Miljø og omstilling: Sektoren har lange tradisjoner for sikkerhet og miljøvern, og møter krav om utslippsreduksjon, karbonfangst og lagring (CCS), samt dekommisjonering av felt og installasjoner. Norge bruker olje- og gassinntektene i fondet til langsiktig verdiskaping og investerer i fornybar energi for å støtte overgangen til et mer diversifisert energisystem.