Barentshavet

Barentshavet er en marginal sjø i Arktiske havet som ligger nord for Norge og Russland. Området dekker omtrent 1,4 millioner kvadratkilometer og har en variert dypprofil, fra grunn kontinentalsokkel til dypere farvann langs kantene. Sjøområdet uttrykkes i praksis som en forbindelseslate mellom det arktiske havmiljøet og de nordlige breddegradene, og funnene i området er viktige for både klima- og biosfærestudier.

Geografi og hydrologi preges av blandingen mellom varmt vann fra Atlanteren og kaldt arktisk vann. Denne blandingen påvirker isforholdene, havstrømmene og økosystemet, og gjør Barentshavet til et av de mest produktive marine områdene i nordlige deler av Europa. Isdekket varierer med årstid og år, og området har gjennomgått betydelige endringer som følge av klimaendringer. Vannmassene bidrar til et relativt milt klima langs kystene sammenlignet med andre deler av Arktis.

Økologi og ressursbruk: Barentshavet har et rikt marint liv og er en viktig kilde for kommersielt fiske, spesielt torsk (Gadus morhua), sei og capelin, i tillegg til ulike arter av sild og reker. Området har også betydelige olje- og gassressurser, og offshoreutvikling pågår i enkelte felt, blant annet Snøhvit-feltet, som produserer gass og leverer til LNG-anleggene i Hammerfest.

Historie og forvaltning: Barentshavet ble navngitt etter den nederlandske oppdageren Willem Barentsz, som utforsket området på slutten av 1500-tallet. Norge og Russland har videreført samarbeid om fiskeriforvaltning og energiutnyttelse, og det er inngått bilaterale avtaler om grenseavgrensing og grensesamarbeid i Barentshavet og tilstøtende områder.