oksygenatomene

Oksygenatomet er grunnstoffet oksygen, med symbol O og atomnummer 8. Det tilhører kalkogenfamilien (gruppe 16) og befinner seg i periode 2 i det periodiske systemet. Elektroner: 1s2 2s2 2p4, noe som gir seks valenselektroner og en sterk tendens til å dele elektronpar i kjemiske bindinger.

Elektronkonfigurasjonen fører til høy elektronegativitet og puis til at oksygen danner sterke kovalente bindinger. Den vanligste oksidasjonstilstanden i forbindelser er −2, for eksempel i vann og i oksider. Oksygen foretrekker å danne to bindinger for å oppnå oktett, og er svært reaktiv, spesielt i reaksjoner som frigjør energi ved forbrenning.

Oksygen finnes primært i molekylær form som diatomisk oksygen (O2) i atmosfæren og i stratosfæren som ozon (O3). O2 er paramagnetisk og utgjør omtrent 21 prosent av jordens atmosfære ved volum. O3 dannes i stratosfæren og spiller en viktig rolle i å absorbere skadelig ultrafiolett stråling. Frie oksygenatomer forekommer i visse forhold, men oksygen opptrer i størst grad som molekyler i naturen.

Forekomst og betydning: Oksygen er det mest utbredte grunnstoffet i jordskorpen etter masse (omtrent 46%), og utgjør en betydelig del av hydrotsilike forbindelser og mineraler. I universet er oksygen det tredje mest utbredte elementet etter hydrogen og helium. I biologiske systemer er oksygen essensielt for aerob respirasjon og energiutnyttelse, og det danner vann når det kombineres med hydrogen. Industrielt produseres oksygen gjennom fraksjonert destillasjon av flytende luft og brukes i metallurgi, forbrenning og kjemiske prosesser.

Isotoper naturlige isotoper er 16O, 17O og 18O, hvor 16O utgjør om lag 99,76 prosent av naturlig oksygen. Forekomsten av isotopene varierer i geokjemiske prosesser og i hydrologiske studier.