oksidasjonshalvreaksjon

Oksidasjonshalvreaksjon er i kjemi en del av en redoksreaksjon som viser oksidasjon av et stoff, dvs. en økning i oksidasjonstall og et tegn på at elektroner blir mistet. Halvreaksjoner beskriver hvilke stoffer som gir fra seg elektroner (oksidasjon) og hvilke som tar opp elektroner (reduksjon). For hele reaksjonen må oksidasjonshalvreaksjonen kobles sammen med en reduksjonshalvreaksjon slik at elektronene kanselleres.

Balansere oksidasjonshalvreaksjonen følger regler som avhenger av løsningens surhet. I sur løsning balanseres atomer og ladning ved å legge til vannmolekyler, hydrogenioner og elektroner. Elektronene må legges på produktssiden fordi oksidasjonen frigjør elektroner. I basisk løsning brukes i stedet OH- og vann til å balansere, og elektroner finnes fortsatt på produktsiden. Etter at halvreaksjonen er balansert, må antallet elektroner i begge halvreaksjonene være lik når de legges sammen.

Eksempel på oksidasjonshalvreaksjon: Zn -> Zn2+ + 2 e-. Sink blir oksidert til sinkion og to elektroner frigjøres. Som reduksjonshalvreaksjon kan kobles Zn med Cu2+: Zn -> Zn2+ + 2 e- og Cu2+ + 2 e- -> Cu. Sammenslått blir reaksjonen Zn + Cu2+ -> Zn2+ + Cu.

I praksis spiller oksidasjonshalvreaksjonen en sentral rolle i batterier, korrosjon og elektroplettering. I elektrokjemiske celler skjer oksidasjonen alltid ved anoden, mens reduksjonen skjer ved katoden. Begrunnelsen av halvreaksjonenes balanse og riktig kombinasjon er sentralt for å få meningsfulle og balanserte kjemiske ligninger.