observabilityprinsipper

Observabilityprinsipper refererer til prinsipper og praksiser som gjør det mulig å forstå et systems tilstand basert på innsamlet telemetri og data. Målet er å forklare hvorfor noe skjer, ikke bare hva som skjedde, slik at feil kan lokaliseres, analyseres og forebygges.

De mest sentrale søylene i observability er metrics, logs og traces. Metrics er kvantitative målinger som latency, gjennomstrømning og feilfrekvens. Logs er hendelsesbasert informasjon som gir kontekst og historie for handlinger i systemet. Traces følger en forespørsel gjennom flere tjenester og viser avhengigheter og latens. I tillegg brukes ofte events og profileringsdata, samt konsepter som golden signals (latency, throughput, error rate og saturation) for å vurdere helsen til tjenestene. Instrumentering og etablering av klare SLI-er (service level indicators) og SLO-er (service level objectives) er sentrale elementer, ofte med SLA som kontrakt og mål.

Praktisk innebærer observability at systemet er instrumentert fra starten, med strukturert logging, kontekstuelle identifikatorer og distribuerte spor (spans) som lar deg koble sammen hendelser på tvers av tjenester. Korrelasjon mellom komponenter i henvendelser (for eksempel via correlation IDs) gjør feilkilder raskere å spore. Automatisert innsamling, sentralisering til logg- og telemetrimotorer, og bruk av verktøy for visualisering og alerting er vanlig.

Hensyn inkluderer kostnader og datamengde, personvern og sikkerhet, lagring og rotasjon, samt behovet for riktig sampling. Riktig anvendte observability-prinsipper fører til bedre feilsøking, reduksjon i MTTR og forbedret systempålitelighet og kapasitet.