nettverksutnyttelse

Nettverksutnyttelse refererer til hvor stor andel av tilgjengelig kapasitet som blir brukt av data som passerer gjennom et nettverk. Utnyttelsen beregnes vanligvis som forholdet mellom faktisk overføringshastighet (throughput) og den maksimale kapasiteten til lenken eller ruten, ofte uttrykt i prosent. Den kan måles for en enkelt lenke, en del av en rute, eller end-to-end over flere lenker. Trafikk er ofte bursty, slik at gjennomsnittlig utnyttelse kan være lav selv om korte topper når nær maks. Dette påvirker planlegging, QoS og investeringsbeslutninger.

Målemetoder inkluderer passive teknikker som SNMP-interface counters, NetFlow eller sFlow for å estimere trafikk, og aktive tester som IP SLA for å måle latency og tap under belastning. Viktig er valget av tidsvindu og om målingen er end-to-end eller per hop. Utnyttelse må vurderes sammen med godput og ventetid: høy utnyttelse kan være effektivt hvis køing ikke forringer kvalitetskravene, men det gir ofte økt ventetid og jitter når grensen nærmes.

Betydning og tiltak: Utnyttelse brukes i kapasitetsplanlegging og SLA-overholdelse. For å oppnå god ressursutnyttelse uten å gå på bekostning av ytelse, brukes trafikkstyring og lastbalansering (for eksempel LACP), ruteoptimalisering, caching og innholdslevering via CDN, komprimering og effektiv utnyttelse av ressurser. Overvåking av utnyttelse sammen med SLA-mål og historiske trender gir grunnlag for beslutninger om oppgraderinger eller omkoordinering av trafikk.