neoaterosklerose

Neoaterosklerose (neoaterosklerose) refererer til utviklingen av aterosklerotiske forandringer inne i neointima som dannes etter et koronarstent. Tilstanden kan forekomme i både bare- og legemiddelavstente stenter, men er spesielt knyttet til drug-eluting stents. Neoaterosklerose kan utvikle seg flere måneder til år etter stentplasseringen og kan være en underliggende årsak til sen stentrestenose og sen stenttrombose.

Patologi og mekanismer gjenspeiler klassisk aterosklerose, men foregår i stentets neointima. Det kan finnes fettavleiringer, foamy makrofager, kolesterolkrystaller og nekrotisk kjernedannelse innen neointima, ofte ledsaget av ruptur av en tynn fibriemembran. Dette kan skape en thin-cap fibroatheroma-liknende lesion i stentets vev og øke risikoen for trombose. Siden stenting påvirker endotelial healing og lokalt inflammatorisk miljø, antas faktorer som polymerhypersensitivitet, langsom heling og vedlikehold av inflammasjon å bidra til utviklingen.

Diagnose skjer hovedsakelig ved intravaskulær bildediagnostikk som intravets ultralyd og optisk kohørens tomografi (OCT). OCT kan vise lipidrik neointima, ruptur, kalkavleiringer og mikrothromber innenfor stenten.

Behandling og prognose avhenger av klinisk presentasjon og lesionens karakter. Revascularisering ved ny PCI eller annen koronarintervensjon kan være nødvendig ved akutt koronarsyndrom, mens primære tiltak også inkluderer optimal lipidsenkende behandling og risikofaktorjustering (fysisk aktivitet, røykeavvenning, blodtrykks- og glukosestyring). Neoaterosklerose øker risikoen for sen stenttrombose og restenose, men bedre stentdesign og aggressiv risikofaktorkontroll har forbedret langtidsprognosen.