naturforvaltningspolitikk

Naturforvaltningspolitikk er et politisk rammeverk og sett av tiltak som styrer hvordan naturressurser og økosystemer forvaltes for å sikre bærekraftig bruk, verne biologisk mangfold og opprettholde økosystemtjenester. Omfanget inkluderer land og vann, skog- og markbruk, villnatur, fiskeri, energiutnyttelse og andre sektorer som påvirker naturmiljøet.

Hovedformålene er å legge til rette for bærekraftig utvikling, bevare naturmiks og økosystemfunksjoner, og å styrke naturmagenes motstandskraft mot klimaendringer. Tilnærmingen innebærer ofte en integrert areal- og sektorpolitikk som søker å balansere vern med nytte og borekraft til lokalsamfunn og næringsliv.

Virkemidler i naturforvaltningspolitikken omfatter lovgivning og reguleringer, natur- og landskapsvern, arealplanlegging, miljøkonsekvensutredninger og sektorspesifikke regler (for eksempel innen landbruk, skogbruk, fiskeri og energiproduksjon). Økonomiske virkemidler som betaling for økosystemtjenester, subsidier til konserverende tiltak og insentiver for bærekraftig praksis brukes også. I tillegg kommer overvåking, evaluering og rapportering, samt deltagelse fra berørte parter og interesseorganisasjoner.

Styres av nasjonale myndigheter i samarbeid med regionale og lokale organer samt fagmiljøer, næringsliv og sivile samfunn. Internasjonale rammer og avtaler, som biodiversitetskonvensjonen og Natura 2000-nettverk, påvirker mål og virkemidler. Utslagsgivende utfordringer inkluderer avveininger mellom økologisk bevaring og økonomisk utnyttelse, sektorovergripende koordinering og klimautfordringer, samt behov for kunnskap og finansiering.