multifaktorproduktivitet

Multifaktorproduktivitet (MFP) er en sentral måleenhet i økonomisk analyse som beskriver den delen av produktivitetsveksten som ikke kan forklares av veksten i innsatsfaktorer som arbeidskraft og kapital. MFP fanger teknologisk progress, forbedret utnyttelse av ressurser, og endringer i organisasjon, ledelse og produksjonsprosesser.

I praksis estimeres MFP ofte gjennom en produksjonsfunksjonsbasert vekstregnskap. En vanlig modell er Y = A K^α L^(1-α), der A betegner totalfaktorproduktiviteten. MFP opptrer som residualen når veksten i kapital og arbeidskraft er tatt med. Data for BNP, kapitalstock og sysselsetting brukes, ofte i tidsserier eller på tvers av sektorer og land.

Årsaker til endringer i MFP inkluderer teknologisk innovasjon, kunnskap og ferdigheter, prosessforbedringer, kvalitetsøkning, prosessinnovasjoner, digitalisering, og effektive institusjoner og regelverk. Variasjoner i MFP reflekter også endringer i kapitalutnyttelse og produksjonssammensetning.

Estimert MFP er utsatt for målefeil, prisforvrengninger og komposisjonsendringer. Det kan være vanskelig å isolere teknologisk fremgang fra andre faktorer, og sammenhengen mellom MFP og policy kan variere mellom land og næringer.

Betydningen av MFP ligger i dens rolle som indikator på hvorfor produktivitetsveksten skjer. Politikk som fremmer forskning og utvikling, høyere utdanning, infrastruktur, konkurranse og effektiv offentlig sektor kan bidra til høyere MFP over tid.