motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risikoen for at motparten i en finansavtale ikke oppfyller sine forpliktelser, noe som kan føre til økonomisk tap. Risikoen gjelder spesielt bilaterale transaksjoner som derivater, lån, verdipapirhandel, repotransaksjoner og betalingoppgjør, og omfatter både kredittrisiko i forhold til motpartens sannsynlighet for mislighold og oppgjørsrisiko hvis oppgjør ikke skjer som avtalt.

Eksponeringens størrelse og kvalitet påvirker risikoen. Høye gjeldsforpliktelser eller kompliserte produkter øker risikoen, og i perioder med markedsuro kan misligholdrisikoen stige. I derivatmarkedet brukes ofte CVA (Credit Valuation Adjustment) som en prisjustering som reflekterer potensiell motpartsrisiko.

Måleparametere inkluderer EAD (eksponering ved mislighold), PD (sannsynlighet for mislighold), LGD (tap ved mislighold) og EPE (forventet positiv eksponering). Disse brukes i risikomodeller for å vurdere hvor stor motpartsrisikoen er i en portefølje.

Tiltak for å redusere motpartsrisiko omfatter krav til sikkerheter (CSAs og marginering), nettoavregning (netting) og oppgjør via sentrale motparter (CCP) der det er mulig, samt diversifisering og løpende risikoovervåking.

Regulatorisk er motpartsrisiko integrert i Basel II/III gjennom kapitalkrav for CCR. Mer avanserte metoder som SA-CCR brukes til å beregne kapitalkrav og forstå bankenes motpartseksponeringer.

Relaterte begreper inkluderer kredittrisiko, oppgjørsrisiko og likviditetsrisiko, som ofte er nært knyttet i risiko- og porteføljeforvaltning.