molekylfraksjonen

Molekylfraksjonen er en del av et prøvemateriale som består av molekyler innenfor et definert område av molekylvekt eller størrelse. Begrepet brukes særlig innen polymerteknologi, biokjemi og miljøkjemi for å beskrive fordelingen av molekylvekter i en prøve og hvordan denne påvirker materialers og biomolekylers egenskaper.

Fraksjonering av molekylfraksjonen skjer ofte ved hjelp av teknikker som gelpermeasjonskromatografi (GPC/SEC), felt-flow kromatografi (FFF) eller ultrafiltrering og dialyse. Andre metoder inkluderer massespektrometri for mindre molekyler og andre metoder for separasjon og måling. I praksis deles et komplekst materiale inn i fraksjoner som har relativt smale molekylvektintervaller, slik at egenskaper som viskositet og flyteevne kan vurderes for hver fraksjon.

Innen polymerer gir molekylfraksjonen innsikt i molekylvektsfordelingen og polydispersiteten, noe som påvirker mekaniske egenskaper og prosessering. I biokjemi brukes fraksjonering for å isolere bestemte proteiner eller karbohydrater, mens i miljøkjemi studeres molekylfraksjoner av naturlig organisk materiale i jord og vann.

Det er viktig å merke seg at definisjonen av fraksjonen påvirker tolkningen; ulike metoder kan gi noe ulike resultater, og prøver kan endre sammensetningen under behandling. Molekylfraksjonen blir derfor ofte vurdert sammen med størrelser som gjennomsnittlig molekylvekt (M_n og M_w) og polydispersitetsindeks (PDI).