molekulatömeg

Molekulmassen er den totale massen av et molekyl av et stoff. Den beregnes ved å summere atommassene til alle atomene som utgjør molekylet. Atommasse er den gjennomsnittlige massen av et atom av et grunnstoff, målt i atommasseenheter (amu). Disse atommassene finnes i det periodiske systemet. For eksempel består et vannmolekyl (H2O) av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Atommasse for hydrogen er omtrent 1.008 amu, og for oksygen er den omtrent 15.999 amu. Derfor er molekylmassen til vann 2 * (1.008 amu) + 15.999 amu = 18.015 amu.

Begrepet molekylmasse brukes ofte synonymt med molarmasse, selv om det er en liten forskjell. Molarmassen er massen av ett mol av et stoff, og et mol inneholder Avogadros tall (omtrent 6.022 x 10^23) av partikler (molekyler, atomer, ioner). Molarmassen uttrykkes i gram per mol (g/mol). Numerisk er molarmassen lik molekylmassen, men enhetene er forskjellige. For eksempel er molarmassen til vann omtrent 18.015 g/mol.

Molekylmasse er en viktig egenskap i kjemi, da den brukes til å beregne mengden av et stoff i reaksjoner, bestemme stoffets identitet og forstå dets fysiske egenskaper. For eksempel er tettheten og kokepunktet til et stoff relatert til dets molekylmasse. Det er også essensielt for å utføre støkiometriske beregninger, som er avgjørende for å forstå kjemiske reaksjoner og deres utbytte.