mineralsektoren

Mineralsektoren omfatter hele verdikjeden for mineralressurser, fra leting og utvinning til foredling, bearbeiding og markedsføring av mineraler og metaller. Den dekker både metalliske råstoffer som jern, kobber, aluminium og nikkel og ikke-metalliske mineraler som kalkstein, granitt, grus og fosfat, samt visse energirelaterte materialer. Leting innbefatter geologiske undersøkelser og prøvetaking, mens utvinning kan skje i åpne eller underjordiske gruver. Etterspørselen følger økonomisk aktivitet, teknologisk utvikling og verdenshandelen, og verdikjeden inkluderer konsentrasjon, smelting, raffinering, sluttprodukter og resirkulering.

Betydning og risiko: Sektoren står for viktige bidrag til økonomisk vekst, arbeidsplasser og offentlige inntekter, samtidig som den er kapitalintensiv og utsatt for prisvolatilitet og geopolitiske risikoer. Miljømessig kan gruvedrift påvirke land og vannressurser, skape avfall og utslipp, og tailingsdammer trenger streng kontroll. Sosialt er spørsmål om lokalsamfunn, urfolksrettigheter og arbeidssikkerhet sentrale, og mange virksomheter arbeider med samfunnsansvar og konsesjonsprosesser.

Regulering og rammeverk: Utvinning er underlagt lisensregimer, miljødirektiv, arbeids- og sikkerhetslover samt krav til rehabilitering. Internasjonale rammeverk og initiativer som ICMM og ISO 14001, samt nasjonale minerallover, styrer prosesser for bærekraft og åpenhet.

Trender og utfordringer: Økende fokus på sirkularøkonomi og resirkulering, reduksjon av miljøpåvirkning, digitalisering, automatisering og fjernstyring, samt substitusjon og risiko knyttet til utvinningstillatelser og handel. Langsiktig tilgang på kritiske mineraler og energiomstillingen påvirker investeringer og styring av forsyningskjeder.