miljøvennlighet

Miljøvennlighet betegner praksiser, produkter og politikk som har som mål å redusere menneskelig påvirkning på naturen og å fremme bærekraftig ressursbruk. Kjernen er å minimere skade på økosystemer og å sikre langsiktig tilgang til naturressurser gjennom hele livsløpene til varer og tjenester.

Indikatorer og tilnærminger inkluderer utslipp, energiforbruk, vannbruk, avfallshåndtering, materialbruk og bevaring av biologisk mangfold. Livssyklusanalyse og miljømerking brukes for å vurdere og kommunisere miljøytelse. Begreper som bærekraft, sirkulær økonomi og grønn teknologi gir rammer for vurdering og forbedring.

Sektorer som berøres er husholdninger, transport, industri, bygg- og anleggsvirksomhet, landbruk og energiproduksjon. Tiltak inkluderer energieffektive apparater og bygg, elektriske og fornybare kjøretøy, kollektivtransport og resirkulering. Anskaffelser og produksjon kan organiseres etter prinsipper om sirkularitet, levetidsforlengelse og materialgjenvinning.

Politiske virkemidler spiller en viktig rolle. Verktøy inkluderer miljøstandarder, avgifter eller kvoter for utslipp, subsidier for grønne teknologier, krav til rapportering og miljøsertifisering. Offentlig sektor og næringslivet anvender ofte livssyklusvurdering ved innkjøp og produksjon.

Utfordringer inkluderer kostnader, teknologi- og logistikkbindinger, behov for omfattende adopsjon og rettferdig fordeling av byrder. Måling og sammenligning av miljøytelse kan være komplekst, og globale ulikheter påvirker implementeringen.

Miljøvennlighet er en sentral del av nasjonale planer, kommunale strategier og virksomheters bærekraftarbeid, og den styres av en blanding av reguleringer, markedsbaserte instrumenter og frivillige tiltak.