mikroinnkapslede

Mikroinnkapslede refererer til prosessen der små kjernestoffer, som legemidler, smak- eller duftstoffer eller andre aktive komponenter, omgis av et beskyttende ytre lag for å danne mikro­kapsler. Formålet er å beskytte kjernen mot miljøpåvirkninger, kontrollere frigivelsen og forbedre stabilitet, smak, lukt eller håndterbarhet. Partikkelstørrelsen for mikroinnkapslede produkter ligger ofte fra noen få mikrometer opp til noen hundre mikrometer.

Materialer som benyttes til kapslingen inkluderer polymerer som alginat, gelatin, leire-stoffer, cellulose og polyvinylalkohol, samt lipider i lipidbaserte systemer. Valg av kapselmateriale påvirker stabilitet, release-kinetikk og biokompatibilitet. Vanlige innkapslingsmetoder inkluderer sprøyttørking (spray drying), coacervation (faseadskillelse av to flytende faser som danner kapselveggen), interfacial polymerization, ekstrudering og filmkoating i fluidisert seng. I tillegg brukes lipidbaserte teknikker for mer hydrofobe eller biokompatible systemer.

Bruksområder spenner fra legemidler og kosttilskudd til fødevarer, kosmetikk og landbruk. Innen legemiddelindustrien muliggjør mikroinnkapsling kontrollert frigivelse og målrettet leveranse, og bidrar til maskering av bitter smak i oral form. I næringsmiddel- og kosmetikkindustrien brukes det til bevare smak, lukt og stabilitet, samt å maskere uønsket ettersmak. Innen jordbruk og miljø kan innkapslede aktivstoffer redusere nedbrytning og målrette effekt.

Vurderinger inkluderer kapslingsgrad og frigivelseshyppighet, produksjonskostnader, skalaomfang og regulatoriske krav. Evalueringer gjennomføres ofte med encapsulation efficiency og release-kurver under ulike miljøbetingelser.