metningspunkt

Metningspunkt er et begrep innen kjemi og fysiske prosesser som beskriver grensen for hvor mye av et stoff som kan være oppløst i en løsning ved en gitt temperatur og trykk. Ved metningspunktet eksisterer det en dynamisk likevekt mellom oppløst stoff og krystallisert stoff, slik at tilsetningen av oppløst stoff ikke vil øke løsningen mer uten at krystallisering finner sted. Når oppløst stoff tilsettes utover metningspunktet, vil overskudd av stoff begynne å krystallisere og avsettes.

Begrepet er vanlig for faste stoffer oppløst i væsker, særlig når man snakker om salt eller sukker i vann. Løseligheten er vanligvis temperaturavhengig: for mange faste stoffer øker mengden som kan løses når temperaturen øker, mens for gasser i væsker er tendensen ofte motsatt—løseligheten avtar med økende temperatur. Trykk påvirker også metningspunktet for gasser; høyere trykk kan øke hvor mye gass som kan løses.

Metningspunktet kan uttrykkes som oppløsningsgrad, ofte angitt som gram oppløst stoff per 100 gram vann eller per liter løsning, og som en metningskonsentrasjon ved en bestemt temperatur. I praksis brukes ofte en solubilitetskurve som viser hvordan metningspunktet endres med temperatur.

I industri og naturvitenskap er metningspunkt viktig for krystallisering, preparering av løsninger, fjerning av overflødig stoff og kontroll av prosesser som saltutvinning, legemiddelformulering og miljømålinger.