meristemvæv

Meristemvæv, eller meristem, er plantvev bestående av ukvalifiserte, aktivt delende celler som gir opphav til alle andre celler og vev i planten. Meristematiske celler er typisk små, har tett cytoplasma, stor kjerne og små vakuoler, og de deler seg kontinuerlig for å produsere ny vekst.

Typer og plassering: Apikal meristem finnes i spissen av skudd og røtter og står bak primærveksten, som øker plantens lengde. Lateral meristem, som kambium og korkkambium, gir sekundærvekst og øker tykkelsen. Interkalære meristemer finnes i enkelte grasarter og lar planten regenerere vekst mellom ledningsvev og basen av bladet. Primære meristemer inkluderer protoderm (danner epidermis), grundmeristem (danner grunnvev) og procambium (danner primære ledningsvev).

Funksjon og utvikling: gjennom kontinuerlig celledeling gir meristemene primære og sekundære vev som danner nye organer og reparerer skader. Primær vekst gir lengde, mens lateral meristem gir tykkelse. Meristemene opprettholder en stamcellepopulasjon som reguleres av utviklingsprogrammer og lokale signaler.

Regulering: veksten styres av hormoner som auxin, cytokinin og gibberellin, samt av genetiske nettverk som kontrollerer stamcellevedlikehold og differensiering. I skuddsmeristem er nettverk som WUSCHEL-CLAVATA viktig for å opprettholde en balansert stamcellepopulasjon.

Betydning: meristemvæv er sentralt for plantevekst, regenerering og tilpasning. Kunnskap om meristem brukes i kloning, planteforedling og mikroformering.