melkeproduserende

Melkeproduserende er et norsk begrep som beskriver organismer som produserer melk, ofte brukt i landbrukssammenheng for å omtale dyrearter eller raser som holdes for melkeproduksjon. Ordet brukes både om enkeltindivider og om hele arter eller avdelinger innenfor en husdyrholding. I praksis er melkeproduserende dyr vanligvis ruminanter, og de mest kjente i moderne landbruk er melkekyr, geiter og sauer. I noen regioner og i internasjonal kontekst forekommer også andre arter som buskap for melk, som bøfler, kameler og yak.

Kjønn, genetikk, ernæring, helse og styring påvirker hvor mye melk et melkeproduserende individ produserer. Avl og utvalg fokuserer på produksjonspotensial, melkefett og proteininnhold, cervical form av yver og yverhelse. Melkeproduksjon følger ofte en laktasjonskurve med toppproduksjon noen uker etter kalving, etterfulgt av en gradvis nedgang fram mot tørkestø. For å opprettholde høy produksjon må melkeproduserende dyr få god ernæring, riktig fôring og god dyrehelse.

Praktisk styring inkluderer husforhold, melkesystemer og regelmessig veterinærbehandling. Melkesystemene varierer fra tradisjonell håndmelking til moderne automatiske melkeparker. Økonomisk er melkeproduksjon sentral for meieribransjen og lokal matsikkerhet, men den står også overfor utfordringer knyttet til dyrevelferd, klimaavtrykk og markedssvingninger.

Kort sagt beskriver melkeproduserende dyr og systemer som produserer melk til humane behov og for videreforedling i meieriprodukter.