matforsterkning

Matforsterkning, eller næringsforsterkning, er prosessen med å tilsette mikronæringsstoffer til matvarer for å øke deres ernæringsmessige verdi og forebygge mangeltilstander i befolkningen. Tilsetningene kan være obligatoriske eller frivillige og kan skje i produksjonsleddet eller i ferdigforedlede produkter før de når forbrukeren. Hensikten er å kompensere for kostholdsunderskudd i enkelte grupper og dermed redusere forekomsten av sykdommer knyttet til mangel på spesifikke næringsstoffer.

Vanlige eksempler inkluderer jod i salt, folsyre (folat) i kornprodukter som brød og mel, og vitamin D i meieriprodukter, margarin og visse andre kostvarer. I tillegg blir enkelte produkter beriket med jern eller andre B-vitaminer for å styrke næringsinnholdet. Fortifikasjonen kan baseres på nasjonale ernæringsmål og blir ofte regulert av helsemyndigheter for å sikre ønsket effekt uten å risikere overeksponering.

Fordeler med matforsterkning inkluderer reduksjon av næringsmangler i befolkningen, bedre kontroll med folsyremangel og jodmangel, og ofte forbedret allmenn helse. Ulemper eller utfordringer kan være risiko for at enkelte individer får for mye av enkelte stoffer, variasjon i inntak mellom grupper og potensielle interaksjoner med andre kosttilskudd eller matvarer. Kritikk inkluderer bekymringer om frivillighet, preferanser og avhengighet av fortifikasjon fremfor kostholdsendringer.

Matforsterkning har historisk spilt en viktig rolle i å bekjempe mangelsykdommer og fortsetter i dag som et verktøy i offentlig helse, ofte sammen med andre tiltak som folkehelseopplæring og kostholdsretningslinjer.